Publisert 
14
.
05
.
20

Bærekraftig ledelse er ikke for pyser!

Å mene noe om bærekraft er ikke for pyser!

Å jobbe med bærekraft er for de som tør å ta et standpunkt, og som ser at det gir muligheter til forretningsutvikling gjennom å forbedre nåværende arbeidsmetoder eller ta i bruk ny teknologi og nye forretningsmodeller. Også i disse tider.

Det «hagler» med målsettinger om hvordan både stat, kommune og privat næringsliv skal nå ulike mål som er satt. Men – hva betyr det for næringslivet?

Jeg har i alle år jobbet med forretningsutvikling i både små og store selskap, i ulike bransjer, nasjonalt og internasjonalt. Jeg har jobbet mot å skape en forandring, å sette spor gjennom nyvinninger og introduksjon av produkter eller selskap i nye marked eller segment. I flere år jobbet jeg med å påvirke store olje og gass-selskap til å forstå sitt samfunnsansvar. At de gjennom sine innkjøpsstrategier legger til rette for at også de mindre leverandørene skal kunne komme til bordet med sine forslag. Disse selskapene har ofte en realistisk og «ujålete» vinkling på løsninger som kan være en sterk bidragsyter til effektivitet, bærekraftige løsninger og besparelser. Men – de store må kreve. Og støtte.

Det var dette jeg så … og som gav meg inspirasjon til å gyve løs på et nytt 

Executive Masterprogram. Denne gang i «Green Growth and Competitive Advantages». La oss kalle det bærekraftstrategi: Hvordan kan fokus på grønn vekst bidra til konkurransefordeler og langsiktig inntjening og merkevarebygging? Min Masteroppgave omhandlet akkurat dette.

For en opptur! 

Jeg har fått et helt annet grunnlag og forståelse av hva dette dreier seg om. Kombinert med bred kompetanse og erfaring fra tradisjonell forretningsdrift gir dette en mulighet å hjelpe bedrifter gjennom å gi de en hånd å holde i, en sparringspartner. En som kan se hvor de skal starte og hvordan og til hvem de skal kommunisere for å ta et steg i riktig retning. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. 

Og – det er ikke nødvendigvis behov for å legge om hele forretningsmodellen. Bevissthet, vilje og kompetanse er bærende element sammen med fokus fra ansatte, eierne, investorene, lover og regler, samfunnet rundt og forbrukerne / kundene. 

Bærekraft er allerede blitt et begrep som alle snakker om det, men …. hva betyr det for «min» bedrift? Egentlig. Er det kun en kostnad, eller finnes det forretningsmessige muligheter og konkurransefordeler dersom vi jobber bevisst med det? 

Èn ting er klart: Grønnvasking er ut! Man kan ikke bare si at man jobber med dette. Nå er det substans som gjelder, sammen med inntjening - man må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Minst! En bedrift som ikke tjener penger er ikke bærekraftig. 

Når en jobber med dette er tall interessant: 76% av de få som jobber med bærekraft har ikke utdannelse, eller erfaring i det. Av disse jobber hele 60% deltid med denne oppgaven. Nesten ingen har budsjett. Stakkars folk! Hvordan skal man da lykkes, og hva går man glipp av? Hva er kostnaden ved ikke å ha dette fokuset som en del av strategi og verdiskapningen?

En faktor som er av økende betydning i disse dager er finansbransjens fokus på bærekraft. De kategoriserer nå selskap som ESG selskap (Environmental Social Governance) gjennom verktøy som måler hvordan selskapene jobber med miljø og samfunnsansvar - og hvordan dette følges opp. Hvordan man rapporterer innen disse kategoriene har nå blitt av avgjørende betydning både m.h.t til hvor dyre / billige bedriftens lån blir samt hvor mye selskapet faktisk er verdt.

Sjefsøkonom Andreassen fra Sparebank1 Markets fremla en rapport i høst som avslørte at kun 7 av 10 næringsledere ikke så en finansiell risiko i bærekraft. Det er svært urovekkende! For selskapet. For de ansatte. For eierne.  

For 20 år siden kom kvalitetsstandardene. Det ble sett på som både forstyrrende og kostnadskrevende. Bedriftene visste ikke hvordan de skulle bruke det. De som hadde ansvar for dette sitter nå i konsernledelsen/ledelsen rundt omkring. 

For 10 år siden kom HMS. Det ble sett på som forstyrrende og kostnadskrevende. Bedriftene visste ikke hvordan de skulle bruke det. De med ansvar for dette sitter nå i konsernledelsene/ledelsen rundt omkring. 

Nå er det bærekraft. Det blir sett på som forstyrrende. Kostnadskrevende. Bedriftene vet ikke hvordan de skal bruke det. Og kommunisere det de gjør. Om noen få år kommer bedriftene til å ha denne type kompetanse både i konsernledelsen/ledelse og i styrene. 

Bedriftene har ikke råd til å la være! 


Jeg kunne ha snakket om klimautslipp, om befolkningsvekst, om urbanisering og behovet for energi fremover. Og flyskam. Og plastikkposer. 

Jeg velger å se mulighetene, og hvordan bedriftene kan ta i bruk strategiske verktøy for å komme i gang. 

Dette er utfordringen dagens ledere står ovenfor.

Lykke til!


Ingrid Sara Grimstad Amundsgård

Associate Director

Sensacon AS